Gjer deg klar for å le i ein halvtime. Nokon har laga nettside for posting av bilder der ordboka til iphone føkker til heile samtalen. Pass på magen! Gå inn på http://damnyouautocorrect.com/

Det er sjølvsagt eit tips som er snæppa opp på underskog og på twitter. Men oatteføkk. Dette må passe genialt inn i sona for oss som digger samtaler :)

Gå inn på http://damnyouautocorrect.com/

Først skriv eg setningar som får fram akkurat det eg skal seie i klartekst. Så, dersom eg har tid og er i rett lynne, så slenger eg på smileys og går to-tre runder med ansiktsbevarendeomskriving slik at eg ikkje skal framstå for frekk, standhaftig og fornærmende. Av og til må eg sende ein til to epostar i etterkant og beklage at eg er så sint skriftleg.

Gi meg gjerne tips til ein bedre framgangsmåte :)

Kronikk

Aftenposten har oppretta ein kronikkkonkurranse. Alt for få kvinner skriv kronikkar i avisa. Temaet for konkurransen er Språk.

Tema for konkurransen er språk, innenfor dette kan deltagerne velge fritt i temaer som angår dem. Haugsgjerd presiserer at tema ikke er valgt spesifikt med tanke på de kvinnelige kronikørene, men fordi språk er viktig og er noe av det Aftenpostens lesere er mest opptatt av.

Eg oppfordrer alle kvinner fra ISK til å skriva ein kronikk for Aftenposten. Det vil gjera fagretninga vår godt.

Jeg snublet over en reklame-link på aftensposten.no, med tittel Trenger du også hjelp? Og filmen “medarbeidersamtalen”. Det måtte jeg jo se på. Og etter å ha sett alle fire filmene til bluegarden, fikk jeg skikkelig lite trua på dem. Filmene havnet i et litt uheldig vakum, hvor de ikke er morsomme nok, de er for overdrevet til å være realistiske el gjenkjennbare, og de sier jo slett ingenting om hva bluegarden kan bidra med.

Er det bare jeg som er snobbete, eller? Får dere andre lyst til å hyre disse inn til å hjelpe til med medarbeidersamtalene?

http://www.minpersonalsjef.no/nb-no/Film.aspx

britney-spears-tongue

(Forprosjekt av Olaf Husby, Herdis Moldøen, Åshild Odeen, Inger Sandnes, 2003)

I de senere år har jeg (Olaf) observert en særegen uttale av de dentale lyder /t, d, n, l/. Oftest uttales disse lydene ved at tungespissen er i kontakt med tannryggen og baksiden av tennene i overkjeven. Den nye uttalen innebærer at tungespiss eller tungebrem stikkes ut mellom tennene. Uttalen er med andre ord interdental og framvisning av deler av tunga leder til benevnelsen apex- og koronaekshibisjonisme. Eksempler på dette er f.eks ord som “spennende” uttalt /spen.n.de/ eller et “nei” med litt lang /n/ først i en setning. Det er obsevert hyppig bruk av dette både på TV og i normal samtale.
Fra et taleøkonomisk synspunkt er denne nyvinningenmikke et framskritt. Artikulasjonene krever større ressurser en den “normale” Dette er paradoksalt i og med at det ikke antas at denne nyvinningen ikke har akustiske korrelater.

Observasjoner tyder på at dette primært brukes av unge kvinner. Et innlegg Olaf holdt ved MONS, Kristiansand, 2003, beskreiv fenomenet nærmere, redegjorde for reaksjoner på bruken av det, og drøftet mulige årsaker til at dette trekket er tatt i bruk.

I forprosjektet studerte vi videofilm av B. Spears og B. Riise, graderte bruken av tungespiss og telte forekomster. I intervju så spurte vi folk om reaksjonene på tungespissen og i hvilken grad dette var tiltalende. Husker ikke tallene i hodet, men husker at en mann likte det han såg. Han mente ekstrem apex-ekshibisjonisme var tiltalende og sexy.